Neida, hestene er ikke døde. Jeg bare oppdaterer aldri på hestefronten fordi jeg antar at ingen er interessert. Pluss at jeg får nok hest ellers i hverdagen, trenger ikke akkurat å kline hestebæsj utover bloggen også.
I går så satt jeg akkurat og reflekterte over hvor deilig det var at det går så fint med begge hestene. DET skulle jeg ikke ha gjort. Det var en hestetannlege hos hestene våres i dag og det viste det seg at Peio har gått med rester av en ulventann som han har trukket før akkurat der hvor bittet presser. Ikke rart at han har vært så følsom i munnen! Det forklarer en hel del, så satser på at jeg har en helt ny hest når jeg kan ri han som vanlig igjen på søndag. Dessverre gjør dette at klubbstevnet neste helg henger i en tynn tråd… MEN jeg får ikke ta sorgene på forskudd:) Ikke det at det at det stevnet er sånn superviktig for meg, men det er en stund siden sist jeg var på stevne, og det er nesten ikke stevner før i februar. Det er ikke noe problem at han er i full trening de neste dagene, men det er bare det at han ikke kan ha bitt i munnen. Jeg får prøve å tenke litt alternativt og kanskje prøve hackamore, eller rett og slett ri uten hodelag. Yihaa!
Han så litt betuttet ut da jeg kom, men litt nussing og sussing gjorde saken mye bedre. Da hestetannlegen gav bedøvelse var han veldig forsiktig med mengden som hestene fikk, og siden min fikk en litt større dose enn de andre, overvåket han hjertet hans. Ikke overraskende kommenterte han at hesten hadde virket litt engstelig… Nei, du tuller. Der har du hesten min i et nøtteskall! Jeg har opplevd to ganger at han holdt på å besvime. Han er den snilleste hesten jeg noen gang har vært borti, men noen ganger så går det en kule varmt oppi der. Det var for eksempel én gang at han lekte med et tørkepapir. Dette var kjempespennende i noen minutter, men etter en liten stund var han ferdig med å leke.Papiret var derimot ikke så lett å bli kvitt! Det satt nemlig fast mellom tennene hans. Det var mamma som så ham først og hun sa at øynene hans var helt borte, stakkars. Han var helt klar for å legge seg ned og dø han! Fremmede ting er det eneste som skremmer han. Buss, ingen stress. Blinkende søppelbil som bråker, vi tar en bæsjepause foran vi! Men søle, tegninger, steiner, ting som ligger der det ikke burde; iiiik!
Men heldigvis så ser han slik ut mesteparten av tiden:

Fra en tannlege til en annen; jeg blitt innkalt til min neste onsdag. Skrekk og gru! Det er ikke det at jeg har tannlegeskrekk, men jeg frykter at jeg muligens kan ha hull. Hurra. Det vil i isåfall bli mitt første. Jeg har vært flinkis hele livet! (Og muligens ikke fullt så flink siden sist…)
Jeg har forresten fått nyheter om tjukkebolla også! Hun er god og rund:)
Den beste ♥
































