Sick of the sleepless never ending nights 13.09.11

Dette bildet er ment som en gulrot for kroppen min slik at den skal lege fort. Jeg er nemlig sofasittende med en halsbetennelse, av alle ting. Tulleimmunforsvar! Jeg har jo ikke tid til å bli syk. Timeplanen min passer ikke til det.

Gårsdagen ble kastet bort på et legebesøk. Huffa meg! Og nå er jeg på penicillinkur. *Hjertesukk*

Så lenge jeg er frisk til Spania så skal alt gå bra! Dette var nemlig et av de første bildene som kom opp da jeg søkte på Valencia:

Oh, hello there! Sier seg selv at man ikke kan sjekke opp noen med en kjertel på størrelse med Mount Everest, så den bør være redusert til normaltilstand innen da. (Jeg har 12 dager på meg, så det bør gå bra).  Og så bør jeg helst være ferdig med alt som heter antibiotika – har hørt at det ikke er en god idé å blande piller med alkohol.

McLeod’s Daughters-maratonet som jeg har med meg selv setter en stopp på dette innlegget akkurat her. Det er superDRAMA akkurat nå, og jeg bare må se videre. Avhengig? Selvfølgelig ikke! Er bare på episode 139. 

Sweet Dreams or a Beautiful Nightmare? 15.08.11

De siste ukene har det ikke skortet på hjerneaktivitet mens jeg sover. Jeg har drømt så mye rart. Jeg har drømt om alt fra å ha en handikappet bror til å bli angrepet av katter til å bli fortalt at jeg er noens sistevalg til å bli totalt oversett. Hver natt har jeg en form for et psykologisk mareritt. Det begynner å ta på skal jeg si dere! I natt toppet det seg da jeg drømte at jeg var i et hus og ble angrepet av en spøkelseskatt. Åh herre jemini, det var så ekkelt! Jeg visste at den var der, men jeg kunne ikke se den. *Grøss* Som dere sikkert forstår er jeg livredd for katter. Helt siden jeg ble nesten skremt til døde av en katt i Hellas har jeg fått helt angst. Jeg gikk i en bakgate og så meg til siden, og på en murvegg så stod det en katt i angrepsposisjon og jeg fikk helt vondt inni meg. SÅ redd ble jeg.

Katter går greit så lenge de er på avstand og ikke ser på meg, men med en gang de oppsøker meg eller ser ut som om de skal angripe… skrekk og gru!

 Helst ike…

 

Jeg har lagt merke til at en gjenganger i de fleste drømmene jeg har hatt i det siste er barn og katter. Noen som prøver å fortelle meg noe..?

{En solskinnsdag} 08.05.11

Sol ute, sol inne. Sol i hjertet, sol i.. nei, ikke sol i sinnet. Jeg har hatt bedre dager for å si det sånn. Mens alle andre er ute og koser seg i solen sitter jeg inne og råtner i min egen selvmedlidenhet (også kalt å være syk). Tiden slås ihjel med å skrive en lang oppgave på 1500 ord som jeg har hatt flere uker på. Hurra for skippertak! Mattetentamen er dessuten bare et vindkast unna, så det er jo forsåvidt en frisk bris i hverdagen.

Jeg synes at jeg har fått litt mange sitroner i fanget nå for tiden. Jeg.forstår.poenget, O’hellige karma. Men jeg koser meg med å lage limonade jeg! Ingenting som å bli litt skitten på hendene (eller rumpestumpen i mitt tilfelle). Men skal innrømme at butt fall er bedre en face plant. Jeg har også fått noen granatepler i hodet siden sist. Jeg ba om Bruno Mars, og så er det dette jeg får.. Tror noen har misforstått. Det er “Darling I’d still catch a grenade FOR you” ikke “AT you”, tack så mycket.

Ved nærmere ettertanke tror jeg derimot dette hadde vært en bedre løsning:

Dette innlegget var fruktelig morsomt.

Husmor av det beste slaget 25.03.11

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette her, men i dag følte jeg meg som en skikkelig husmor. Der stod jeg en fredags formiddag og stekte vafler. Det er jo tross alt Vaffeldagen i dag! En kan jo spørre seg hva jeg gjorde hjemme på et tidspunkt hvor jeg opprinnelig burde vært i fengsel (bedre kjent som skolen..)

La oss gå litt tilbake i tid; jeg tok en time out fra livet. Kroppen min har vært litt uggen i de siste ukene. Jeg har hatt sånne mystiske skjelvinger.. Da jeg googlet det kom det opp sykdommer som Parkinson og MS. Naturlig nok så ble jeg litt stresset, så i dag la jeg meg rett og slett ned i sengen for å vente på skjebnen! Da klokken nærmet seg halv ni og jeg enda ikke hadde mistet evnen til å gå, bestemte jeg meg for at jeg like godt så gjerne kunne stå opp og rydde litt. (Allerede her begynte husmorstendensene å slå inn!) Og så slo det meg (eller facebook hvisket meg i øret) at det var den store vaffeldagen! Og hva er vel en vaffeldag uten litt vaffel? Etter å ha ropt på min personlige tjener, også kjent under mamski, skjønte jeg jo fort at jeg var alene i huset og faktisk måtte yte noe selv. *Sukk..* Jeg ble bestis med matprat.no og fant en vaffeloppskrift som hørtes fornuftig ut. Alt gikk greit og knirkefritt helt til jeg kom til punktet hvor det stod: Røren må svelle i en halvtime. HALVTIME? Seriøst?? Det er vafler vi snakker om her… Det ble litt  heftig for meg og dermed måtte jeg slå ihjel ventetiden med et glass vin. Helt sant! Dermed så ble en halvtime fort til tre kvarter, oooops. Ingen fare tenkte jeg. Jo lenger svelletid, jo bedre! Men neida, røren var gretten og snurt. Jeg la på et tynt lag med røre på jernet og lukket det igjen og tenkte: Heey, I’m on a roll! Og så vokste den seg større og større og større, og jeg bare: Hjelpes, hvor stor kan en ussel liten vaffel bli?? Jeg måtte fysisk holde lokket nede med makt. Vaffelen freste og hveste, dampen stod ut av ørene på den. Det var matkrig på høyt nivå! Som tidligere nevnt, så taper jeg aldri når jeg først går inn i en kamp. Det er ikke så ofte jeg slåss for noe, men når jeg først begir meg ut på noe sånt er jeg som et ustoppelig godstog! Jeg vant selvfølgelig vaffelkrigen og lagde rundt 10 brukbare vaffelplater. Gjett om jeg var stolt!

Heidi Emilie har lagt vafler HELT fra bunn. Trodde aldri denne dagen skulle komme. Noensinne. (Men fy faen, så slitsomt det var… Krav nummer 1 til fremtidig ektemann er kjøkkenkunnskap)

I hate Valentine’s Day 14.02.11

I skrivende stund er jeg akkurat ferdig med årets “I hate Valentine’s Day”-party. Det var et ganske stort oppmøte i år. Jeg var i selskap med andre ensomme, anti-romantiske, kaldhjertede personer og kvelden bestod blant annet av å denge løs på en piñata som skulle representere alle lykkelige par. Vent litt.. dette konseptet høres velkjent ut. Jeg tror kanskje jeg har stjålet det fra “Valentine’s Day”. Dere vet jo at jeg ikke har så spennende liv. Det er bare i tankene mine at jeg gjør slike storslåtte ting som å denge løs på alle som hyller romantikken opp i skyene. Sex og penger er tingen! That’s the way, aha-aha, I like it. Aha-aha

Så hva HAR jeg gjort da på denne fantastiske (lolzi…) dagen?? Jeg har rullet med i hestebæsj, spist sjokolade og blitt enda fetere, skjelt ut alle menn som krysset min vei.. Ok, ingenting av det var sant. Bortsett fra bæsje-delen. Hva var det læreren så fint sa i dag? Jo! “Ingenting sitter så godt som bæsj i kram snø”  Så vet dere det.

Hvorfor så bitter, sa du? Kanskje fordi ingenting går min vei, noensinne! Arg. Men hey, hvorfor klage når jeg… ja, hvorfor ikke? Jeg fortsetter å klage litt til jeg. Bare fordi jeg bor i Norge, lever et bra liv og får ting servert på gullfat betyr ikke det at jeg ikke har rett til å være misfornøyd! Selv om jeg smiler og er glad betyr ikke det at jeg ikke har problemer. SELV OM JEG.. Oi, sorry. Glemte å ta PSM-pillen i dag. Tror jeg går og legger jeg meg før jeg skader noen.

Hvorfor er jeg singel igjen?

Sommer kommer, sommer kommer 08.02.11

Nei, sommeren er ikke rundt hjørnet… Vi er bare i februar. *Kutte, kutte, kutte* Jeg fikk et lite gnist av håp i sjelen i forleden dag. Jeg var ute og kjente at solen varmet. Nei, jeg lyver ikke for dere her. JEG KJENTE DET! Eller så var det en drøm..det kan hende. Skjønnhetssøvnen har skrantet litt i det siste. Jeg kjører heroin-chic stilen nemlig. Den innebærer på at jeg prøver å se ut som et narkovrak,  (selvfølgelig uten å være det. IKKE prøv dop, barn. Dere vil bli skitne horer og få AIDS og dø en tidlig død. Dagens moralpreken over).

Men det var bare en liten lommelykt i tunnelmørket. Det virkelige lyset i tunnelen ser jeg nok ikke på en mils marsj gjennom snø og is. Det er heldigvis noen fakler på veien som jeg kan varme meg på. Den 16.mars kommer det en ganske stor en. Sier bare én ting: Da skal jeg bli fin på vin!

I mens jeg venter på disse lyspunktene i hverdagen har jeg samlet en del små stearinlys som jeg kan sitte å se på og drømme meg bort med. Nyt varmen!

Bilder som dette gjør at jeg får forferdelig lyst til å reise! Karibien, Milano, Roma, London, ja København for den saks skyld. Noe av det herligste jeg vet er å stå med kofferten på Gardermoen og vite at jeg snart skal ta av (bokstavelig talt) til et nytt eventyr. Det er faktisk mulig at jeg om noen uker står på flyplassen! (Nei, Lise-Marie, jeg skal ikke stelle meg opp på flyplassen allerede for å vente på deg…) Forhåpentligvis så er jeg om noen få uker på vei til Frankrike, Belgia, Nederland, Danmark eller whatever for… ja, hold dere fast: SE PÅ NY HEST!

Det beste hadde jo såklart vært å finne noe i Norge, men er ikke akkurat direkte imponert over det jeg har sett så langt +  at de fleste er veldig overpriset.

Men nok om det, dette bryr dere sikkert midt i rævva. Merkelig nok er det ingen andre enn meg som er interessert i å snakke om det………. Hva skjedde med det Heidi-sentriske verdensbildet om jeg tør spørre???

 

Ondskapen re-inkarnert 28.11.10

Ok, jeg er overbevist. Hesten min er djevelen i egen person. I et sekund gjør hun meg overlykkelig over at jeg kan ha en så fantastisk hest, før hun i neste sekund brutalt river fra meg gleden ved å oppføre seg som et trompetroll på 3 under kallenavnet “Prinsesse Vil-Ikke” Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller rive av meg håret. Kanskje begge deler? Og ikke prøv deg på den “alle hesteeiere opplever dårlige dager med hesten sin”, hesten min er EKSTREM når hun setter i gang. Det er ikke snakk om et lite bukk eller noen grynt, men hun står gjerne på to fordi jeg skal ha henne til å hoppe et kryss på 60. Ikke normalt for en rutinert spranghest. Og ikke bare stopper hun rett foran hinderet eller løper utenom, men hun stopper gjerne 20-30 meter før, fordi hun vet hva hun skal gjøre. Utspekulerte jævel. Og nå som det gikk så bra også… Har hatt to drittreninger etter hverandre. Ikke gøy. Føles som om jeg spiller monopol og akkurat har fått kortet hvor det står “rykk tilbake til start”. Herlig.

Påstår ikke at jeg er en så fryktelig fantastisk rytter heller. Må si at jeg føler meg ganske elendig. Men vil bare ha alle kortene på bordet og fortelle at den hesten…. den er faen meg ikke enkel! Det ser kanskje lett ut for de som står på sidelinjen, og at det bare er å gjøre sånn og sånn, men med den hesten er så er det ingen enkle veier å gå. Det er ikke de som må ta opp kampen med henne hver eneste gang. Åh, jeg er så sliten! Ikke bare av dette, men av alt generelt. Jeg har null motivasjon til å prestere på skolen eller gjøre noe i det hele tatt egentlig. Og så tenkte jeg at jeg har i hvertfall ridningen og hesten min som går bra for tiden, men neida, så måtte jeg bli fratatt det lille lyset jeg hadde i hverdagen. Det som fikk meg igjennom ukedagene. Takk skal du faen meg ha, karma… Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Skylder på at det er november. Det er en ordentlig drittmåned. Jeg hater den. Takk og lov for at det er desember på onsdag! Hvis ikke hadde jeg nok tatt mitt eget liv snart. Neida, jeg hadde ikke gjort det. Selvmord er en veldig egoistisk handling. Jeg kunne aldri gjort det. Pluss at det er ikke noen angreknapp på selvmord. Det er permanent. Jeg får gi livet 80 år til før jeg eventuelt vurderer å det igjen. Da er jeg 97 år, og hvis livet fortsatt suger like mye så kan jeg kanskje finne på noe annet i stedet. Eller nei, hvis jeg lever så lenge kan jeg jo like så godt bli 100 år.

Og som toppen av kransekaken har jeg også nynorsktentamen i morgen. Veldig fint at jeg ikke kan nynorsk da. Hvem hadde trodd at to skriftspråk som er så like kunne være så vanskelig å veksle mellom? Og hva skal man med TO skriftspråk i et land med i underkant av 5 millioner mennesker?? Ett av svarene jeg fikk av en lærer når jeg spurte om hvorfor vi måtte lære nynorsk, var at det var viktig å kunne nynorsk fordi hvis man fikk et formelt brev på nynorsk i f.eks jobbsammenheng, var det høflig å svare tilbake på nynorsk. Javel.. Men da synes ikke jeg det er så veldig høflig av den personen å sende meg, som er en bokmålsbruker, et brev på nynorsk. Tenk litt på den dere! Det går begge veier her altså.

Peace out!